Jeg tror ikke lenger på dine krasse og krenkende ord
Med smilende makt din bitre forrakt for det som vi andre har gjort og sagt
Nei, jeg er ikke lenger redd – jeg ser meg ikke over skuldrene mer
Jeg har sluttet å vente jeg har sluttet å tro, du har nok med deg selv og
Jeg har slått meg til ro
Om vi glemmer det magiske ordet unnskyld
Og ikke ser at vi sårer en venn
Du feier det bort, og tror det gåare over
Da vil tiden ta oss igjen...
Bak oss har vi alle en brann
Hvor noen mistet noe og andre mistet alt
Jeg har sett det på avstand, jeg har sett det I mitt hus
Jeg har sett hvordan livsverk kan gå I grus...
Om vi glemmer det magiske ordet unnskyld
Og ikke ser at vi sårer en venn
Du feier det bort, og tror det gåare over
Da vil tiden ta oss igjen...
Jeg tror ikke lenger på
At vi kan kjøpe oss fri til et grønnere liv
At bomber som faller er en vei til fred
At en pris fra Nobel gir nestekjærlighet
Nei, jeg tror ikke lenger på
Den frykt de sprer er blitt våare love
At kvinner pakkes inn og holdes I skjul
Jeg tro'kke hellig krig er respekt for Gud
Nei...
Om vi glemmer det magiske ordet unnskyld
Og ikke ser at vi sårer en venn
Du feier det bort, og tror det gåare over
Da vil tiden ta oss igjen...
Da vil tiden ta oss igjen...